Bambus familieklinikk

Når barnet ditt gråter

Wed, 26 Feb 2025 07:15:35 GMT

Babyer som gråter mye får gjerne diagnosen «kolikk». Dette er en samlebetegnelse som tradisjonelt beskriver et barn under 3 måneder gammel som gråter mer enn 3 timer om dagen, mer enn 3 dager i uken i over 3 uker (Wessel et al, 1954). Kolikk-diagnosen sier derimot ingenting om årsaken til at barnet gråter. Man får gjerne beskjed om å «stå i det» og at gråten for de fleste stilner rundt 3-5 måneders alder og at kolikk ikke har noen langtidseffekt på barnet.

Vi på Bambus Familieklinikk brenner virkelig for disse barna og for deres foreldre, og vi ønsker så gjerne å bidra med å hjelpe å finne årsaken til at ditt barn gråter. Dette vil naturlig nok være forskjellig fra barn til barn. Kiropraktor Silje på Bambus Familieklinikk i Bergen skrev masteroppgave under spesialistutdanningen sin om «det gråtende spedbarn» og vi ønsker å dele med dere hva vi ser hver dag i klinikken, samt hva forskningen sier om temaet. Dette fordi vi ser hver dag hvilken belastning et gråtende, utrøstelig barn har på familien og hvordan en slik stress-situasjon over tid setter spesielt mor i risiko for depressive symptomer (Barr et al, 2001; Akman et al, 2006), og kan øke risiko for vold mot barnet (Reijneveld et al, 2004). Vi vet også hvor vanskelig det kan være for foreldre å få beskjed om at det ikke finnes noen tiltak for å hjelpe disse barna og at de bare må «ri av stormen» frem til det går over av seg selv.

Om du føler at du har det vanskelig relatert til ditt barn sin uro, ta kontakt med helsepersonell! Helsestasjonen og fastlege kan også bidra med støtte. Du kan få råd og støtte fra foreldresupport på tlf 116 123. Du er aldri alene! Se gjerne denne videoen om barnegråt og ens egne reaksjonsmønstre i møte med barnet.

“Vi på Bambus Familieklinikk brenner virkelig for disse barna og for deres foreldre, og vi ønsker så gjerne å bidra med å hjelpe å finne årsaken til at ditt barn gråter. ”

Så over til hvem som har økt risiko for økt gråt/kolikksymptomer. Her er forskningen uklar, men man ser noen tendenser til at følgende barn kan ha noe økt risiko: babyer som har hatt en «tøff fødsel», er av stor- (>4000 gram) eller liten (<2500 gram) størrelse ved fødsel eller er mors sitt første barn (Wiberg and Nilsson, 2000; Zwart et al, 2007; Talachian et al, 2008; Vestager et al, 2007; Miller and Newell, 2012; Milidou et al, 2014; Power et al, 2022). En sterk familiehistorikk for migrene kan også være assosiert med økt barnegråt (Bruni et al, 1997; Jan and Al-Buhairi, 201; Gelfand et al, 2012), da migrene hos noen barn tilsynelatende kan arte seg som magesmerter (ICH-3).

Årsaker til økt gråt hos babyer som vi ser hyppig i klinikken vår er stivhet i kjeve, nakke og/eller rygg, som gir ubehag for barnet. Dette kan også gjøre det vanskelig for barnet å oppnå et godt sugetak på bryst/flaske som gjør at barnet tar inn mer luft ved mating som deretter gir magesmerter. Økt inntak av luft ved mating kan også skape/forverre symptomer av reflux-sykdom som kan gi barnet ubehag. Overproduksjon hos mor eller stramt tungebånd hos baby kan ha tilsvarende effekt på reflux-plager og kan også gi baby smerter i magen. Alt dette kan bidra til en ond sirkel. Her kan løsningen være å få god ammeveiledning av kyndig helsepersonell for å bedre sugetak og få kontroll på eventuell overproduksjon. Det kan også være lurt å få barnet undersøkt av f.eks. en kiropraktor eller annen behandler med kompentanse innen muskel- og skjeletthelse hos barn.

Du kan også hjelpe barnet ditt å bli sterkere i mageleie for å styrke muskulatur som kan bedre stivheter i muskel- og skjelett hos ditt barn. Dersom barnet ditt har en favorittside med hodet, eller om barnet kaster seg mye bakover i «banan-form» eller virker stiv og ukomfortabel i kroppen kan det være lurt å kontakte kyndig helsepersonell for vurdering og behandling av dette. Noen studier viser at kiropraktisk behandling for «kolikkbarn» (barn som gråter mye) kan ha god effekt (Wiberg et al, 1999; Holm et al, 2021; Castejón-Castejón et al, 2022). Du kan også lese mer om favorittside og flate hoder i denne artikkelen: eller «banan-babyer» i denne artikkelen: Kiropraktisk behandling for babyer er også trygt og tilpasset ditt barn (Alcantara et al, 2009; Carnes et al, 2018; Driehuis et al, 2019). Alle behandlere på Bambus har lang erfaring innen behandling av barn.

Andre årsaker til økt barnegråt kan være melkeproteinallergi/intoleranse (Helsedirektoratet, 2023). I disse tilfellene kan det være lurt å forsøke melkefri kost hos den ammende, og/eller melkefri/hydrolisert morsmelkerstatning for barnet. Du kan lese mer om dette på Norges Astma- og Allergiforbund sin side. Snakk med din helsestasjon og/eller fastlege om du tror dette kan være aktuelt for ditt barn.

Et overstimulert barn vil også ofte gråte mye. Om du ser at ditt barn typisk gråter mye sent på dag/kveld, kanskje barnet ditt sliter med å finne søvnen på dagtid og alt dette gjerne forsterkes om dere er mye på farten en dag/har mye besøk? Kanskje barnet bare trives hos mor og gjerne med brystet i munnen uten for mye inntrykk utenfra? Kanskje de rundt deg beskriver barnet ditt som «et vanskelig barn»? Kjenner igjen ditt barn i begrepet «high needs baby»? Vi på Bambus Familieklinikk mener at ingen barn ER vanskelige, men de han HA det vanskelig. Om du har et barn som har slike utfordringer så kan det være lurt å skjerme barnet litt for alle disse inntrykkene ved å roe ned tempoet, fokus på kvalitet over dagsoving, mye hud mot hud med ditt barn, skape gode- trygge rammer og rutiner rundt ditt barn.

“Vi på Bambus Familieklinikk mener at ingen barn ER vanskelige, men de han HA det vanskelig. ”

Mange ammende kvinner blir fortalt at de skal kutte ut matvarer fra sitt eget kosthold for å lindre barnegråt. Forskning viser at, for de fleste barn, er dette ikke relevant (Ammehjelpen, 2023). Du kan trolig spise både grønnsaker, krydder, jordbær, reker og kullsyre uten at dette skal kunne påvirke ditt barn. Om du allikevel skulle merke en tydelig forverring av gråt ved inntak av for eksempel kaffe eller andre spesifikke matvarer kan du forsøke å kutte dette ut en kort periode, men vit at i de aller fleste tilfeller er dette ikke årsak til ditt barn sine plager. Minifom har heller ingen dokumentert effekt for kolikk-gråt (Lucassen et al, 1998; Garrison and Christakis, 2000; Harb et al, 2016).

Det man derimot ser at kan ha en positiv effekt for noen barn er tilskudd av melkesyrebakterier (Harb et al, 2016; Wadhwa et al, 2022). Dette gjelder spesielt for brysternærte barn. Det er derimot lite forskning innen sikkerheten for å ta slike dråper i lengre perioder, så om du forsøker dette og ser at det har effekt for ditt barn sin uro så kan det være lurt å diskutere videre bruk med helsepersonell/lege/helse stasjon.

Hovedbudskapet i denne artikkelen…

Er at det er ikke mulig å skjære alle gråtende babyer under én kam. Du er aldri alene og du skal ikke stå i en slik tøff situasjon uten grundig gjennomgang av historikk og undersøkelse.

I mange tilfeller kan det finnes en årsak til akkurat ditt barn sine plager, og du skal ikke «bare vente og la det gå over» i lang tid. Følg foreldreinstinktet og be om hjelp for deg og ditt barn!

Skrevet av Spesialist i barne- og ungdomskiropraktikk Silje Strand

Referanser:

Akman, I., Kuscu, K., Ozdemir, N., Yurdakul, Z., Solakoglu, M., Orhan, L., Karabekiroglu, A., Ozek, E. 2006. Mothers’ postpartum psychological adjustment and infantile colic. In Archives of Disease in Childhood [online], 91 (5), 417–419

Alcantara J, Ohm J, Kunz D. The safety and effectiveness of pediatric chiropractic: a survey of chiropractors and parents in a practice-based research network. Explore (NY). 2009 Sep-Oct;5(5):290-5. doi: 10.1016/j.explore.2009.06.002. PMID: 19733815.

Ammehjelpen; Mat og drikke. 2023. [online] https://ammehjelpen.no/mat-og-drikke/

Barr, R.G., St James-Roberts, I., Keefe, M.R. 2001. New Evidence on Unexplained Early Infant Crying: Its Origins, Nature and Management [online]. Johnson & Johnson Pediatric Institute

Bruni O, Fabrizi P, Ottaviano S, Cortesi F, Giannotti F, Guidetti V. Prevalence of sleep disorders in childhood and adolescence with headache: a case-control study. Cephalalgia. 1997 Jun;17(4):492-8. doi: 10.1046/j.1468-2982.1997.1704492.x

Castejón-Castejón M, Murcia-González MA, Todri J, Lena O, Chillón-Martínez R. Treatment of infant colic with craniosacral therapy. A randomized controlled trial. Complement Ther Med. 2022 Dec;71:102885. doi: 10.1016/j.ctim.2022.102885. Epub 2022 Sep 13. Erratum in: Complement Ther Med. 2022 Dec;71:102903. PMID: 36113708.

Helsedirektoratet. 2023. Kolikk. [online] https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/rad-til-kvinner-som-ammer/kolikk

Carnes D, Plunkett A, Ellwood J, Miles C. Manual therapy for unsettled, distressed and excessively crying infants: a systematic review and meta-analyses. BMJ Open. 2018 Jan 24;8(1):e019040. doi: 10.1136/bmjopen-2017-019040. PMID: 29371279; PMCID: PMC5988120.

Driehuis F, Hoogeboom TJ, Nijhuis-van der Sanden MWG, de Bie RA, Staal JB. Spinal manual therapy in infants, children and adolescents: A systematic review and meta-analysis on treatment indication, technique and outcomes. PLoS One. 2019 Jun 25;14(6):e0218940. doi: 10.1371/journal.pone.0218940. PMID: 31237917; PMCID: PMC6592551.

Garrison, M.M., Christakis, D.A. 2000. A systematic review of treatments for infant colic. In Pediatrics [online], 106, 184-190

Gelfand, A.A., Thomas, K.C., Goadsby, P.J. 2012. Before the headache: Infant colic as an early life expression of migraine. In Neurology [online], 79, 1392-1396

Harb T, Matsuyama M, David M, Hill RJ. Infant Colic-What works: A Systematic Review of Interventions for Breast-fed Infants. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2016 May;62(5):668-86. doi: 10.1097/MPG.0000000000001075. PMID: 26655941.

Holm, L.V, Dorte Ejg Jarbøl, E.J., Christensen, H.W., Søndergaard, J., Hestbæk, L. 2021. The effect of chiropractic care on infantile colic: results from a single-blind randomised controlled trial. Chiropractic and Manual Therapies. 29: 15. [online]

The International Classification of Headache Disorders 3rd edition: ICHD-3 A1.6.4 2018. Infantile colic [online] https://ichd-3.org/appendix/a1-migraine/a1-6-episodic-syndromes-that-may-be-associated-with-migraine/a1-6-4-infantile-colic/

Jan, M.M. and Al-Buhairi, A.R. 2001. Is infantile colic a migraine-related phenomenon? In Clinical Pediatrics [online], 40, 295-297

Lucassen, P., Assendelft, W., van Eijk, J.T.M., Gubbels, J., Douwes, A., van Geldrop, W.J. 2001. Systematic review of the occurrence of infantile colic in the community. In Archives of Disease in Childhood [online], 84 (5): 398-403

Milidou I, Søndergaard C, Jensen MS, Olsen J, Henriksen TB. Gestational age, small for gestational age, and infantile colic. Paediatric and Perinatal Epidemiology. 2014 Mar;28(2):138-45.

Miller, J., Newell, D. 2012. Prognostic significance of subgroup classification for infant patients with crying disorders: A prospective cohort study. In The Journal of the Canadian Chiropractic Association [online], 56 (1), 40-48

Norges Astma og Allergiforbund. 2023. Melkeproteinallergi. [online] https://www.naaf.no/allergi/matallergi/melkeproteinallergi

Power C, Williams C, Brown A. Physical and Psychological Childbirth Experiences and Early Infant Temperament. Frontiers in Psychology. 2022 Mar 8;13:792392.

Räihä,, H., Lehtonen, L., Huhtala, V., Saleva, K., Korvenranta, H., 2002. Excessively crying infant in the family: mother-infant, father-infant and mother-father interaction. Child Care Health and Devlopment Sep;28(5):419-29

Reijneveld, S.A., van der Wal, M.F., Brugman, E., Hira Sing, R.A., Verloove-Vanhorick, S.P. 2004. Infant crying and abuse. In Lancet [online], 364, 1340–1342

Talachian, E., Bidari, A., Rezaie, M.H. 2008. Incidence and risk factors for infantile colic in Iranian infants. In World Journal of Gastroenterology [online], (29), 4662-4666

Vestager, V.S., Husted-Andersen, S., Myburgh, C., Grunnet-Nilsson, N. 2007. A possible correlation between the duration of birth and infantile colic - A short preliminary report. In Clinical Chiropractic [online], 10, 195-197

Wadhwa A, Kesavelu D, Kumar K, Chatterjee P, Jog P, Gopalan S, Paul R, Veligandla KC, Mehta S, Mane A, Pandit S, Rathod R, Jayan S, Mitra M. Role of Lactobacillus reuteri DSM 17938 on Crying Time Reduction in Infantile Colic and Its Impact on Maternal Depression: A Real-Life Clinic-Based Study. Clinical Practise. 2022 Jan 7;12(1):37-45.

Wessel, M.A., Cobb, J.C., Jackson, E.B., Harris, G.S. Jr, Detwiler, A.C., 1954. Paroxysmal fussing in infancy, sometimes called colic. Paediatrics [online], 14 (5), 421-435

Wiberg, J.M., Nordsteen, J., Nilsson, N. 1999. The short-term effect of spinal manipulation in the treatment of infantile colic: a randomized controlled clinical trial with blinded observer. In Journal of Manipulative and Physiological Therapies [online], 22 (8), 517—522

Zwart, P., Vellema-Goud, M.G., Brand, P.L. 2007. Characteristics o finfants admitted to hospital for persistent colic, and comparison with healthy infants. In Acta Paediatria [online], 96 (3), 401-405

5 ting du kan gjøre for å forebygge plager i graviditeten

Wed, 05 Feb 2025 06:28:06 GMT

Svangerskap er en spennende fase i livet. Det er mye nytt som skjer i kroppen. Mange gleder, men er også spent på den nye tilværelsen som mamma. Kroppen går gjennom store forandringer på kort tid -den skal tross alt bære frem et nytt menneske! Selvom mange opplever graviditeten som en positiv tid i livet, er det også mange som strever med smerter, ofte i rygg- og bekken, kvalme, manglende energi og andre plager.

Jeg vil gi DEG noen tips til hvordan DU kan gjøre ditt beste for å forebygge noen av plagene endel opplever under graviditeten.

Unngå «vagging»! En naturlig reaksjon på det endrede tyngdepunktet på grunn av den voksende magen er å legge vekten bakpå og gå med den klassiske «vaggende» gangen. Slipp løs hoftene og knærne, og rull over føttene når du går. Et godt tips er å gå med litt mindre avstand mellom føttene og kjenne etter at du bruker forfoten i frasparket.

Hold deg i aktivitet og tilpass etter hvilke signaler kroppens sender og hvilken fase av graviditeten du er i. Føles det ok, kan du gjøre det! Husk samtidig at svangerskapet, og den første tiden etterpå, kan være en god anledning til å legge om treningen litt, gjerne med fokus på kroppsbevissthet og stabilitet i kjernemuskulatur.

Forsøk å unngå hardt underlag der du kan og kjøp deg et par brodder i vinterhalvåret. Gå helst med sko som stabiliserer og demper godt, gjerne joggesko. En tur i ulendt terreng eller på en sti føles ofte bedre enn å traske lenge på hard asfalt.

Ligg på siden med en pute som støtter godt mellom knær og ankler. Dette er en avlastende stilling for både rygg og bekken. Vi elsker bbhugme-puten!

Sittestilling: mange opplever det best å sitte litt høyt med hoftene i forhold til knærne. Du kan bruke en skråpute, bygge opp litt med en pute eller et pledd under bakre del av setet eller vinkle kontorstolen litt nedover foran. Det er også lurt med hyppige små pauser og variasjon i sittestilling.

Det er mye å hente i de små endringene. Kjenn etter hva som fungerer for din kropp. Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker ytterligere veiledning.

Godt svangerskap!

Skrevet av fysioterapeut og barnefysioterapeut Stine Opstad Nilsen.

Går det bra med ammingen?

Sun, 05 Jan 2025 09:44:23 GMT

Dette spørsmålet vil man som nybakt mamma få mer enn en gang. Men hva vil det si at ammingen går bra?

Er det at baby går fint opp i vekt? At mamma ikke har vondt når babyen suger? At babyen sover mye? En stor del av ammende mødre vil i løpet av ammeperioden oppleve utfordringer med ammingen. Det kan være veldig konkrete problemer slik som såre brystknopper, brystbetennelse eller sopp. Det kan også være mere «diffuse» problemer slik som uro ved brystet slik at ammesituasjonen ikke oppleves som en kosestund men som et mas, at baby kanskje ikke går helt opp i vekt som han/hun skal eller at baby vil spise mye oftere enn det man forventer og kanskje fortsatt virker sulten eller urolig trass i hyppige måltider. Hvor de konkrete ammeproblemer ofte kan løses ved for eksempel å justere ammestillingen så baby får et bedre sugetak og dermed ikke klemmer brystknoppen og brystet tømmes bedre eller mor får medikamenter for å behandle betennelse eller sopp så kan de mer diffuse ammeutfordringer være vanskeligere å løse. Dessverre er det en del problemer som ikke blir fanget opp nettopp fordi babyen går fint opp i vekt og/eller at mor ikke har vondt under ammingen.

Ammeutfordringer

Uro og utilpasshet hos babyen som gjør at han/hun for eksempel har problemer med å finne søvnen selv, som må bæres hele tiden og kanskje alltid må bysses eller ammes i søvn kan noen ganger bli slått hen med at man «bare» har fått et «krevende barn». Det kan være veldig mange grunner til disse mønstre hos babyen og først må man prøve å finne årsaken til de utfordringene mor og baby har. Det kan være problemer med ammemønsteret som gjør at babyen kanskje får nok mat, men at måten babyen spiser på kan utløse disse symptomene. Det kan også være forhold hos babyen som er medvirkende til symptomene. Hvis babyen har muskelspenninger kan det være anstrengende å ligge til brystet over lengre tid, spesielt dersom babyen har en favorittside. Dette kan igjen føre til at babyen da spiser korte men hyppige måltider og fort blir sulten igjen. Kanskje babyen bare rekker å få med seg den sukkerholdige formelken men ikke den fete ettermelken, dette kan gi luft i magen og mye uro og i verste konsekvens dårlig vektutvikling. Spenningene kan kanskje gjøre det vanskelig for babyen å opprettholde et bra sugetak slik at han/hun sluker luft under måltidet og derfor får luftsmerter og uro som følge av dette. En sjelden gang kan problemene skyldes et stramt tungebånd som ikke har blitt oppdaget og behandlet. Stramt tungebånd og muskelspenninger kan gi mange av de samme symptomer og problemer hos mor og baby så det er viktig å få undersøkt dette hvis man sliter med problemer som beskrevet over her.

Typiske ammeutfordringer som kan skyldes muskelspenninger eller stramt tungebånd:

• Såre brystknopper

• Brystbetennelse, ofte flere ganger

• Dårlig sugetak

• Dårlig vektoppgang

• Luftplager

• Uro ved brystet

• Problemer med søvn

• Generell uro og utilpasshet

Det er ikke slik at man må ha ALLE disse symptomene for at det er et problem. Mange har kanskje bare noen av disse, men hvis babyen er mer urolig enn forventet eller ikke går bra nok opp i vekt og/eller mor har symptomer så er det grunnlag for å få undersøkt dette nærmere. På Bambus familieklinikk ser vi mor/barn som en helhet, og vi jobber med å utrede årsaken til problemene og behandle disse fremfor å bare behandle symptomene.

Alle kiropraktorer ved Bambus familieklinikk har erfaring med behandling av barn og kan vurdere og behandle spenningsmønstre og nedsatt fysiromotorisk funksjon.

Skrevet av Tine Greve , jordmor, ammeveileder IBCLC, akupunktør på Bambus familieklinikk Bærum

Bevegelse og lek for bedre hjernehelse

Thu, 02 Jan 2025 12:12:00 GMT

Visste du at et nyfødt barn har ca 25% hjernekapasitet sammenlignet med en voksen hjerne? Kapasiteten utvikler seg raskt i barnets 2-3 første leveår, til å bli omtrent 90% sammenlignet med en voksen. Før trodde man at vi var født med det nervesystemet vi skulle leve med, men i de senere år har vi lært mer om det som kalles nevroplastisitet, som betyr at hjernen er formbar og kan endres og utvikles hele livet.

Hjernen vår vokser når vi er i interaksjon med omgivelsene våre i form av berøring, bevegelse, smak, lyder, og lys. Alt vi opplever gjennom sansene våre hjelper oss å tolke det som skjer rundt oss. Informasjon fra muskulaturen vår er viktig for å vite hvor vi er og for å tolke det som skjer inne i kroppen. Muskulaturen vår får konstant tilbakemelding fra små reseptorer som hele tiden hjelper oss mot tyngdekraften. Disse signalene sendes i de raskeste nervebanene eller motorveiene vi har i nervesystemet, mest sannsynlig fordi de er så viktige.

En oppskrift

Alle mennesker følger den samme oppskriften når det gjelder utvikling. Vi ser ganske like ut, og vi går gjennom de samme stegene til omtrent de samme tidspunktene. Milepæler beskriver omtrentlige tidspunkt i utviklingen når barn starter å rulle rundt, åle, krabbe, gå og snakke. De er nesten som et vindu inn i utviklingen og vi er opptatt av at barnet følger sin utvikling i riktig rekkefølge. For å nå målet om å komme oss opp på to ben, så skjer utviklingen i en gitt rekkefølge. Se for deg en “lynevolusjon” som starter fra å være som en fisk i magen, til en reptil som åler, krabbing som et pattedyr på alle fire før vi er oppe og står på to ben som er det ultimate målet.

Utvikling og nye ferdigheter bygger på den foregående

Når grovmotorikk, balanse og ikke-verbal kommunikasjon er på plass, begynner vi å utvikle finmotorikken som vi trenger for språkutvikling og for å kunne bruke hendene mer spesifikt. Et eksempel er når vi ser små babyer som griper med hele hånden. De første månedene er det en refleks og bevegelsen skjer automatisk. Når hånden blir brukt og stimulert en stund vil det naturlig utvikle seg en mer spesifikk kontroll som vi ser som et pinsettgrep og blyantgrep.

Vi kan ikke hoppe over steg

Tenk at vi har bygget en avansert legobil der vi har fulgt oppskriften nøye. Uten at vi visste det var to sider i oppskriften limt sammen, og denne delen har ikke kommet med. Bilen er ferdig, den ser fin ut og den kan gjøre det meste, men det er noen funksjoner som ikke fungerer optimalt fordi vi ikke fikk med oss hele oppskriften. Informasjonen er der i instruksjonsboken så heldigvis kan vi gå tilbake til siden vi hoppet over og fullføre instruksen slik den var ment. På den måten kan vi få bilen til å gjøre alle de avanserte triksene den var ment å kunne gjøre.

Det er bedre å forebygge enn å reparere

Opplever du at ditt barn er urolig, strever med konsentrasjonen, spise med bestikk eller har hoppet over for eksempel krabbing kan det være at de ikke har oppnådd god frivillig kontroll over sin muskulatur. I mange tilfeller kan det være at enkle øvelser kan hjelpe de med å komme videre i utviklingen.

God takt og rytme

Hjernen vår består av to hjernehalvdeler med ulike funksjoner og egenskaper. Høyre siden av kroppen aktiverer venstre hjernehalvdel, og venstresiden av kroppen aktiverer høyre hjernehalvdel. Det er viktig at de to hjernehalvdelene kommuniserer godt sammen slik som et dansende par, eller som musikere i et orkester som spiller i takt for å skape vakker musikk. Om de ikke er i takt, vil paret som danser tråkke hverandre på føttene og musikerne vil spille noe som høres mer bråkete ut enn vakkert. God takt og rytme er viktig for koordinasjon av kroppen og for læring og konsentrasjon.

Aktiv hjerne med aktiv kropp

Hjernens språk er bevegelse, og hjernen utvikler seg hele tiden ved hjelp av nettopp bevegelse og stimulering fra omgivelsene. Det er særlig viktig i våre første 6-7 leveårene. Områdene som vi kaller de prefrontale områdene er der de mest avanserte funksjonene våre sitter, og disse vokser ut av den delen av hjernen som styrer vår motorikk. En god måte å utvikle hjernen på er derfor via bevegelse. Forskning har vist at vi lærer bedre når vi skriver for hånd, og at barn som har mer gym på skolen får det bedre til i klasserommet.

“Learn to move, move to learn”

Det er flere ting vi kan følge med på hos barn i skolealder, og som kan indikere at det kan være en umodenhet i nervesystemet:

Mine beste tips til foreldre:

Skrevet av Catherine Anker-Sletholt , nevrokiropraktor på Bambus familieklinikk Bærum

Følg oss på instagram der vi legger ut ukentlige tips og små vink :)

Konsentrasjonsvansker
Utfordringer med å sitte stille i klasserommet eller ved middagsbordet
Har barnet forståelse for det som blir sagt, responderer barnet aldersadekvat?
Hvordan uttrykker barnet sine behov?
Strever barnet med blyantgrep eller korrekt bruk av bestikk?
Har barnet god øyekontroll, eller er det utfordringer med tidlige lesespill eller aktiviteter relatert til synssansen (som for eksempel å gjenkjenne to like i memory)?
Har barnet god kroppskontroll og balanse?
Kan barnet tolke andres kroppsspråk?
Kan barnet koordinere kroppen sin ved for eksempel å ta imot en ball eller sykle?
Har barnet utfordringer med å vente på tur eller kontrollere egne impulser/selvregulering?

Tren balanse med barna (strever vi med balanse blir det vanskelig å konsentrere seg om mer avanserte funksjoner eller oppgaver)
Tren kjernemuskulatur (barn helt ned i 4 års alder kan trene kjernemuskulatur)
Ta en pustepause hvor dere øver på å puste helt ned i magen. (det vil hjelpe på oksygen rundt i kroppen, og kan roe ned et aktivt nervesystem).
Øv på å krysse midten av kroppen med for eksempel høyre arm mot venstre ben, og venstre arm mot høyre ben.
Spill et instrument eller øv på å følge en rytme eller takt
Gjør det til en lek, og ha det gøy sammen!

Fysioterapi for pasienter med endometriose

Mon, 08 Apr 2024 19:06:00 GMT

Endometriose er en kronisk inflammatorisk sykdom som rammer ca 10% av alle kvinner og jenter i reproduktiv alder globalt. Ved endometriose finnes celler som ligner på de i livmorslimhinnen andre steder i kroppen, ofte i bekkenet, rundt eggstokker og eggledere, utenpå livmor, tarm og blære.

Tilstanden er assosiert med alvorlige og livspåvirkende smerter ved menstruasjon og mellom menstruasjonene, smerter ved samleie, avføring og/eller vannlating, kroniske bekkensmerter, oppblåsthet i magen, kvalme, tretthet og noen ganger depresjon, angst og infertilitet. Selv om det er foreløpig ingen kjent kur for endometriose, er det viktig med tidlig diagnose og effektiv behandling og håndtering av symptomer.

Hvordan kan en kvinnehelsefysioterapeut hjelpe kvinner med endometriose?

Utvikle et program med avspenningsteknikker for å hjelpe og spenne av i hofte-, mage-, korsrygg- og bekkenregion.
Veilede i bekkenbunnstrening og avspenning for å redusere smerter ved samleie og vannlating/avføring.
Veilede i pusteøvelser og stressmestring for å håndtere stress, angst og smerter i hverdagen.
Behandle muskulære spenninger i hele kroppen.
Hjelpe med øvelser tilpasset den enkelte med mål om å bedre fysisk form og øke livskvalitet.

Skrevet av fysioterapeut Alena Zakharova ved Bambus BERGEN

Bestill time hos vår bekkenbunnsfysioterapeut for mer informasjon, undersøkelse og hjelp med dine plager.

BERGEN

BÆRUM

Fremfall -kan knipeøvelser hjelpe?

Mon, 19 Feb 2024 20:25:00 GMT

Underlivsprolaps (fremfall) er en tilstand der blæren, tarmen eller livmoren synker nedover, noe som kan gi en følelse av nedpress, tyngde eller en kul i skjeden. Prolaps er svært vanlig og rammer omtrent 1 av 3 kvinner som har fått barn. Svangerskap og fødsel er hovedårsaken til fremfall, men kan også oppstå hos kvinner som ikke har vært gravide eller har født.

Rundt 40 % av kvinner rammes av fremfall på verdensbasis, og denne andelen forventes å øke med befolkningens aldring. Mange søker ikke hjelp før symptomene blir svært plagsomme i overgangsalderen, når østrogenproduksjonen reduseres. Det kan være lurt å begynne konservativ behandling med knipeøvelser tidlig.

Vanlige symptomer på fremfall:

en følelse av at noe kommer ned i skjeden
en følelse av at noe buler i- eller utenfor skjeden, kan noen ganger sees med et speil
vansker med å sette inn tampong
en tyngdefølelse eller drag i nedre del av magen
vansker med å tømme blæren
urinlekkasje

Fremfallsymptomer er ofte verre mot slutten av dagen, etter mye gåing og ståing, tunge løft eller hosting. Symptomene kan lindres litt med hvile og kan komme og gå i henhold til daglige aktiviteter.

Hva kan du gjøre selv:

Knipeøvelser! Bedre styrke og utholdenhet av bekkenbunnsmuskulatur med korrekte knipeøvelser.
Oppsøk en bekkenbunnsfysioterapeut til å få undersøkelse og individuelt tilpasset behandling.
Foreta livsstilsendringer for å redusere trykket nedover på bekkenbunnen din: feks gå ned i vekt, reduser tunge løft, behandle kronisk hoste eller forstoppelse, ikke press når du sitter på toalettet
Kirurgi kan være et alternativ. Aktuelle retningslinjer anbefaler at fysioterapi bør prøves før kirurgi.

Skrevet av fysioterapeut Alena Zakharova ved Bambus BERGEN

Bestill time hos vår bekkenbunnsfysioterapeut for mer informasjon, undersøkelse og hjelp med dine plager.

BERGEN

BÆRUM

Barnehjernehelse

Tue, 15 Aug 2023 19:10:00 GMT

Bevegelse er hjernens språk, og bevegelse stimulerer hjernen til vekst. «Learn to move, move to learn».

Etter mange år med forespørsler fra foreldre om øvelser og tips, fant jeg inspirasjon til å skrive boken som tar deg gjennom motorisk utvikling hos barn, samt en enkel metode for å hjelpe ditt barn til å få bedre kontroll på egen kropp.

I boken finner du praktiske tips og råd, samt tester og konkrete øvelser du kan gjøre sammen med ditt barn.

Barn liker å bevege seg, og gjennom lek og hyggelig sosial interaksjon går det lekende lett. Det å mestre egen kropp gir så mange positive gevinster. Min erfaring er at barna kjenner at disse bevegelsene er gode for kroppen, så det er ofte lett å gjennomføre.

«Nå går det så bra at vi ønsker oss et barn til», «jeg kan endelig gi datteren min en godnattklem», «Takk for hjelpen med øvelser, nå har jeg funnet min indre motivasjon og vet hva og hvordan jeg kan trene, jeg føler meg mye gladere nå».

I mange tilfeller kan enkle fysiske øvelser hjelpe barna med å komme videre i utviklingen og nå sitt fulle potensial.

Du som de fleste andre foreldre ønsker at ditt barn skal skinne, og du kjenner ditt barn best. Følg magefølelsen din. Dersom du ønsker å finne ut om det er noe du kan gjøre for å hjelpe ditt barn til bedre fysisk, emosjonell og/eller psykisk helse, da er denne boken for deg. Det fine er at om du er bevisst dine egne styrker og svakheter, kan du påvirke og endre hjernen din. Den er i konstant endring under påvirkning av det rundt oss. Hjernen er som en muskel som kan trenes!

Bevegelse for bedre hjernehelse!

Bestill boken her!

Boken er skrevet av kiropraktor Catherine Anker-Sletholt, som til daglig jobber på Bambus Familieklinikk Bærum. Catherine har spesialisert seg innen funksjonell nevrologi og utvikling hos barn. Du kan lese mer om henne her.

Men hvordan får vi empatiske barn?

Wed, 16 Feb 2022 09:16:00 GMT

Hei, visste du at det aller viktigste i barneoppdragelsen er empati? Det hevder i hvert fall en av våre fremste barnepsykologer Magne Raundalen. Selv er jeg overbevist om at han har rett, men hvordan får vi empatiske barn?

Jesper Juul den danske familieterapeuten sier: «Småbarnsforeldre strever unødvendig», og vi er nok mange som vil gi ham rett i den påstanden.Her gir jeg deg noen tips til hvordan vi kan streve litt mindre, ved å ivareta også egne behov. En bonus kan bli mer empatiske barn!

Lykke til med en litt mindre strevende hverdag!

Mvh,

Familie – og foreldreveileder

Wenche Libowitz

Bestill time

Om barnet ditt gråter eller roper på deg, tillat deg selv å skylle ut balsamen av håret før du stormer ut av badet.
Om du drømmer om et deilig bad, kan vippestolen eller lekegrinden ved siden av deg være et utmerket oppholdssted for barnet ditt, også når dere ikke umiddelbart oppnår en 100 % felles forståelse der og da.
Barnet ditt opplever seg ikke nødvendigvis forlatt om du lar det ligge å småpludre en stund etter at det er lagt/ har våknet, tvert i mot gir du barnet ditt tiltrengt egentid.
Om barnet ditt ikke ønsker å delta lenger i måltidet, la det gå i fra mens du selv nyter et tiltrengt måltid.
Om barnet ditt ikke vil legge seg, så legg det likevel - men ikke krev at det skal sove.
Samsoving kan være en god løsning for ammende mødre og foreldre til spedbarn.
Enkelte velger samsoving også med eldre barn, og dette kan være en gjensidig god løsning. (Imidlertid, hold ikke barnet ditt ansvarlig for mangel på egen søvn)!
Barnet ditt har behov for privatliv i egen seng/på eget soverom, det har foreldrene også.
Barnet ditt får etter hvert egne hobbyer, sørg for at du har minst like mange!

Barnets første leveår tilbringes i hovedsak sammen med familien, og hjemmet blir dermed barnets første mulige arena for utvikling av empati. Empati kan utvikles gjennom et helt liv, men grunnlaget legges tidlig. Med alt vi vet om foreldreskap i dag, så hviler det et stort ansvar på oss foreldre. Av og til stiller jeg meg spørsmålet: hva gjør all kunnskapen med oss, og står vi i fare for å bli så «gode» at vi ignorerer egne behov?

Med økt kunnskap om hvordan å skape de mest livsdyktige barna så kjenner vi oss kanskje snarere mer og mer usikre. Står vi i fare for å bli så «gode» foreldre at den oppvoksende generasjonen blir i dårligere stand til å løse de utfordringene som møter dem? Blir barna våre sett og ivaretatt i den grad at de blir mer selvsentrerte, og mindre empatiske?

Flere av oss lever kanskje ikke sammen med den andre forelderen, har delt omsorg eller vi er alene om omsorgen. Det er viktig for oss å strekke til, og at barnet vårt kjenner seg elsket. Men hva med egne behov, og hvor blir det plass til meg i denne foreldreskapets krevende verden? Er det kun barnets behov som skal ivaretas, eller er det lov til å fremme behov selv også? Å fremme egne behov er ikke bare lov, men trolig kritisk betydningsfullt! Med tanke på at vi er rollemodeller, vil våre barn våge foreldreskapet?

Jeg tror at kilden til barnets gryende empati er å finne nettopp i denne behovsprøvingen. Det er når vi fremmer også egne behov at barnet tvinges til justering, og blir minnet på at foreldrene også er mennesker med mange av de samme behovene som dem selv. Slik stimuleres barnet til regulering av egne følelser, impulskontroll og selvhevdelse. Det blir naturligvis viktig at vi har realistiske forventninger til barnets justeringsevne, ved at vi tar hensyn til barnets alder, modning og funksjonsnivå.

Doulastøtte før fødsel

Tue, 08 Feb 2022 09:35:00 GMT

Doulastøtte er for mange eit ukjent begrep, og det kan høyres gresk ut for nokon. Og det stemmer!

Ordet doula er gresk og betyr «kvinne som tjener». I det gamle Hellas var doulaen tjener eller “slave” slave for greske fødekvinner. Ein doula kan gjerne tilpasse seg dine behov og legge til rette for at du skal få den fødselen du ønsker!

Les vidare om du lurer på kva ein doula kan gjere for deg:

-Hjelpe deg å ta valg som er rett for deg, din fødsel, din kropp og din baby.

-Gi omsorg og bidra til å ta vare på dine behov under fødsel (og tida etter) anten det er matlaging, ammeveiledning, massasje, bleieskift, bæring, trilling osv.

-Nytte metodar som kan gi god smertelindring, riestimulering og god framgang i fødselen.

Altså, ein doula gir emosjonell, fysisk, praktisk og informativ støtte til den fødande og partnar (doulaen har ikkje medisinsk ansvar).

I nyare tid viser forskning at doulaer har ein positiv påverknad på fødekvinner, dei blir både tryggare og rolegare, og igangsetting, hastekeisarsnitt og vakuum- og tangforløysing kan bli veldig redusert. Det har òg vist at mor ammar betre, at det påverkar interaksjonen mellom mor og baby, og færre går inn i fødselsdepresjon.

Sjå nokre av fordelane med doulastøtte her:

Gravidmassasje

Gravidmassasje er ein roleg heilkroppsmassasje med fokus på ro og kvile i trygge omgjevnader. Dette kan være ein del av fødselsførebuinga; ein mjukt, roleg og jordande måte å "lande inn i kroppen" i svangerskapet og tida du skal inn i. Massasje i svangerskapet er ein super måte å gi slepp på forventninger og spenningar som fort kan feste seg når ein er gravid.

Det er fleire fantastiske fordelar med gravidmassasje:

Modningsakupressur eller modningsakupunktur?

Modningsakupressur, eller fødselsførebuande akupressur er ein førebyggjande behandlingssform i møte med fødsel. Her bruker ein press på punkt i staden for nåler. Forskning kan visa til resultater som m.a. mindre bruk av riestimulerande medikament, kortare opningsfase og større modningsgrad i cervix (livmorals) i forkant av fødsel. Klinisk ser ein òg auka energinivå, betre søvn gir overskot til annan aktivitet i kvardagen! Modningsakupressur kan òg kombinerast med gravidmassasje.

Du som gravid er velkommen f.o.m veke 36

Gravidyoga

Ida underviser også i gravidyoga og fødselsforberedende. I timene er det fokus på bevegelse som er tilpasset den gravide kroppen før fødsel , fødestillinger, smertemestring osv. Vi går også gjennom pusteteknikk for fødsel og mental og emosjonell forberedelse for fødsel og barseltid.

Skrevet av Ida Sørum, doula, massør og yogainstruktør på Bambus familieklinikk Bergen.

Book time her

Doulastøtte kan redusere antal keisarsnitt
Doulastøtte kan gi raskare fødslar
Doulastøtte kan redusere bruk av medikamentell behandling
Doulastøtte kan hjelpe til lettare amming
Doulastøtte kan gi betre fødselsopplevingar
Doulastøtte kan redusere tilfeller av barselsdepresonar
Doulastøtte kan gi nybakte foreldre ein auka trygghet, mestring og sjølvtillit.

Gir auka velvære, ro, avslapping

-Kan minske ødem (væskeansamlingar)

-Kan minske smerte og ubehag

-Kan minske depresjon og angst

-Kan minske stress, uro

-Søvnen din kan bli betre

-Aukar energi og overskudd

-Førebygger mentale, emosjonelle og fysiske spenningar -Stimulerer immunforsvaret

-gir godt humør og auka trygghet i eigen kropp!

Gravid og vondt i bekkenet?

Tue, 12 Oct 2021 12:36:00 GMT

Halvparten av alle kvinner opplever å få vondt i bekkenet i svangerskapet. Noen ganger oppstår smertene tidlig i graviditeten, mens andre ganger kommer de snikende mot slutten når magen har blitt stor og kroppen kjennes tung og uhåndterlig. Uansett når det oppstår, om det er vondt hele tiden eller hvor intense smertene er, så kan det føre til at både jobb og dagligdagse aktiviteter blir vanskelig å gjennomføre. Å søke hjelp på et tidlig tidspunkt kan være med på å redusere omfanget av plagene

Bekkenets anatomi

Bekkenet består i hovedsak av tre bein: korsrbeinet (os sakrum) og de to hoftebeina (ossa coxae). Sammen danner disse en uregelmessig ring med to bekkenledd (iliosakralledd) bak og et uekte ledd foran (symfysen), der de to hoftebeina møtes med en liten bruskskive mellom. Overflaten til knoklene er ru for å bidra til mer stabilitet i leddene, og begge bekkenleddene er i tillegg bundet sammen via sterke leddbånd. Studier har funnet at bekkenleddene kan bevege seg ca 2 grader i et tredimensjonalt plan. Bekkenet hjelper til å beskytte de indre bekkenorganene og fungerer også som festepunkt for mange muskler og sener, i tillegg til bindevev som omslutter kjønnsorganer og urin- og endetarm.

Bekkenløsning, bekkenlåsning ….?

Det finnes mange teorier om hvorfor noen kvinner får vondt i bekkenet under en graviditet, og tidligere var det vanlig å få diagnosen bekkenløsning når man opplevde svangerskapsrelatert bekkenplager. I all enkelhet baseres bekkenløsningsdiagnosen seg på at hormonet relaxin, som naturlig øker når man er gravid, gjør bekkenet løsere og mer ustabilt. Så enkelt er det ikke. Riktignok hjelper relaxin til med og gjøre muskler og bindevev mykere, for å at kroppen skal kunne huse og føde et barn. Men forskninen har så lang ikke klart å bevise at dette er årsaken til bekkensmerter i svangerskapet. Faktisk har man sett at det å få diagnosen bekkenløsning kan føre til økte smerter, fordi den virker fryktskapende og gjerne assosieres med at noe er løst og ustabilt, I tillegg blir det sådd en forventning om et dårligere og mer alvorlig forløp. Det er derfor bred enighet om å unngå å bruke begrepet og diagnosen bekkenløsning, og vi kaller heller smertene for bekkenleddsmerte.

Men hva er egentlig årsaken til at det blir vondt i bekkenet?

Dette vet vi ikke helt sikkert, men en hypotese er at økt vekt og en voksende mage kan føre til endret tyngdepunkt og bevegelsesmønster og at dette kan gi en uheldig belastning på bekkenet. Det finnes imidlertid god evidens for at tidligere rygg- og bekkenplager, flere fødsler, overvekt, fysisk krevende arbeid, angst og depresjon og lite fysisk aktivitet før svangerskapet gir økt risiko for bekkensmerter. I praksis ser vi at bekkensmerter kan ramme hvem som helst, når som helst. Både de topptrente og utrente, de som har født før og de som ikke har født før, kvinner i alle aldre og også menn (!). Det er tydelig at årsaken til plagene er multifaktoriell og at alle har ulike utgangspunkt og belastninger i hverdagen og dette er med på å påvirke smertebildet.

Kan man gjøre noe for å bli bedre?

Selv om det foreløpig hersker en usikkerhet rundt årsak til bekkenleddsmerter i svangerskapet, finnes det anbefalinger om undersøkelse, behandling og oppfølging. For å få riktig oppfølging er det viktig å finne ut om smertene skyldes noe annet og om det er rygg- eller bekkensmerter man kjenner. En kiropraktor , fysioterapeut eller annen terapeut med spesialkompetanse innen svangerskapsrelaterte plager kan undersøke deg og finne ut hvor smertene kommer fra. Behandling tar sikte på å løse opp spenninger og nedsatt bevegelse, samtidig som du får tilpassede råd, øvelser og tips til hvordan du best mulig kan ta vare på din muskel- og skjeletthelse gjennom hele svangerskapet.

Skrevet av Anja Blikstad , kiropraktor og spesialist i barne- og ungdomskiropraktikk

Kilder:

Gausel, A.M. (2020) Pregnancy-related pelvic girdle pain: Prognosis, risk factors, consequences, and chiropractic management.

Gausel, A.M. et al. (2020) Subjective recovery from pregnancy-related pelvic girdle pain the first 6 weeks after delivery: a prospective longitudinal cohort study.

Vleeming, A. et al. (2008) European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. European Spine Journal

Påvirker skjermbruk barnets finmotorikk?

Wed, 29 Sep 2021 18:36:00 GMT

Barn i dag er raske til å lære skjerm og de tar det helt intuitivt. Det er et fantastisk verktøy som vi i dagens samfunn ikke kan være foruten. Vi hører om at manmange barn strever med enkel finmotorikk som å spise med kniv og gaffel, holde blyanten riktig eller bruke saks.

Forskning viser at barn lærer mer ved å skrive for hånd, og nevrologisk er dette en mer komplisert aktivitet enn å swipe på en skjerm ( les mer om dette her ). Håndskrift krever flere nyanser av kontrollert motorikk og flere muskler som må jobbe sammen.

Bevegelse er viktig for hjernens utvikling

Det er viktig at vi bruker tid på å trene på denne motorikken, for den er grunnleggende og viktig for videre læring. Jeg har alltid vært glad i håndskrevne notater, og husker selv fra studiene at det jeg skrev ned på notatblokken husket jeg på en annen måte enn det jeg skrev på tastatur. Selv om jeg aldri leser notatene igjen, har jeg gjort noe motorisk samtidig som jeg lærte og da lagrer vi informasjon mer effektivt. Bevegelse er viktig for hjernens utvikling, og finmotorikken er et viktig steg for å mestre mer avanserte funksjoner som planlegging, logikk, og analyse. Det kan virke terapeutisk og avslappende og bruke hendene, og mange av oss slapper godt av med strikking, brodering eller annet type håndarbeid. Utvikling av god finmotorikk er en viktig ferdighet vi ikke må glemme.

Utvikling av finmotorikk

Finmotorikken starter allerede ved 3-5 måneders alder hvor babyen holder en rangle eller leke i hånden. Se på bildene under for å følge hvordan finmotorikken utvikles steg for steg.

Øvelser for å trene finmotorikk

Jeg er en tilhenger av at barn lærer seg finmotorikk, og da må det øves. Her er noen tips:

Øve på å tegne streker og figurer etter for eksempel linjer
Min favoritt liggende 8 tall
Spille piano eller et instrument
Jobbe med bevegelse og styrken i hånden med f.eks plastilina
Bygge tårn med klosser
Tre perler på en snor
Klippe (basert på alder)
Fingermaling eller male med pensel

Det kan være flere årsaker til at ditt barn strever med finmotorikk.

Trenger du hjelp eller veiledning, ta kontakt med oss!

Skrevet av Catherine Anker-Sletholt, nevrokiropraktor og kiropraktor ved Bambus familieklinikk Bærum

Gjør det noe at barnet mitt sitter i w-stilling?

Fri, 20 Aug 2021 09:13:00 GMT

Mange barn, særlig rundt 3 års alder foretrekker å sitte på gulvet å leke i såkalt w-stilling. Denne stillingen kjennetegnes av at barnet har knærne foran seg mens anklene og føttene er på utsiden av begge hoftene, derav navnet w-stilling.

Denne stillingen er som oftest smertefri for barnet ettersom det har større bevegelighet i hoftene og kroppen generelt enn en voksen. Denne stillingen skaper dessuten en større understøttelsesflate og gjør at barnet ikke trenger å bruke kjernemuskulaturen sin i samme grad som i andre sittestillinger. Hvis barnet ditt bare sitter i denne stillingen av og til, er det sannsynligvis bare en behagelig måte å leke eller slappe av på og barnet kan fordype seg i leken - noe som jo er veldig positivt og viktig for utviklingen!

Når er w-sitting et problem?

Dersom barnet hele tiden velger denne sittestillingen kan det være et tegn på svak kjernemuskulatur. Vi ser også ofte at barn som har en inntået gange ofte velger denne sittestillingen. I verste fall kan w-stilling i utpreget grad være med på å forsinke barnets motoriske utvikling.

Hva kan vi gjøre dersom barnet stadig velger w-sitting?

Vi kan oppfordre barnet til å velge andre sittestillinger, som vist på bildene under.

Her viser barnefysioterapeut Stine Opstad Nilsen hvordan barnet kan sitte med begge bena til ene siden av baken.

Barn er ofte mykere og mer fleksible enn voksne og kan sitte med utstrakte bein foran seg.

Barnet kan sitte på huk og leke.

En god sittestilling sikrer at barnet skal kunne fordype seg i leken - noe som er viktig for utviklingen!

En annen mulighet er å sette barnets leker opp på en lavt bord, slik at banet kan stå på knærne og leke (ekstrapoeng for å ikke lene magen inn mot bordet!) Det er viktig å trene barnets kjernemuskulatur, det vil si mage- og ryggmuskler, slik at det klarer å holde på meg lek i andre sittestillinger. Dette er også viktig for å sikre en motorisk utvikling og gode balanseferdigheter. På denne måten hjelper vi barnet og legger til rette for å mestre dagligdagse oppgaver og større motoriske utfordringer, samt å unngå mye snubling og spenninger i kroppen.

Dersom du er usikker på om w-stilling er et problem for barnet ditt, eller om d uer bekymret for barnets motoriske utvikling kan det være lurt å få en vurdering hos en barnefysioterpaeut eller kiropraktor med spesiell kompetanse på barns muskel- og skjeletthelse.

Skrevet av barnefysioterapeut Stine Opstad Nilsen.

Skolestart

Mon, 09 Aug 2021 18:56:00 GMT

Hva trenger du å vite om valg og tilpasning av skolesekk til barnet ditt?

Det nærmer seg skolestart og mange har allerede gått til innkjøp av skolesekk. Men hvordan bør sekken tilpasses for at barnet ditt skal bære skolesakene uten ugunstig belastning?

Fysioterapeutens 5 tips om valg og tilpasning av skolesekk:

- Sekken bør pakkes slik at de tyngste bøkene/iPad ligger inntil ryggen

- Ikke bær på unødvendig vekt som f.eks bøker som ikke skal brukes eller full vannflaske!

- Sekken bør ha bred hoftestropp, bryststropp og toppstrammere for mulighet for riktig tilpasning. Regntrekk med gode reflekser er også viktig!

- Sekken skal ligge godt inntil ryggen hele veien, da er toppstrammere viktig og de bør strammes jevnlig

- Prøv sekken på barnet når dere kjøper ny, sjekk at den ikke henger nedenfor hoftekammene eller stikker for langt opp i nakken. Dette er ofte ubehagelig for barnet

Lykke til med det nye skoleåret og kom gjerne innom for hjelp til tilpasning av skolesekken! :)

Slik bør du bære babyen din

Thu, 08 Jul 2021 20:32:00 GMT

Det er mange ting nybakte foreldre lurer på, og en av de er hvordan man egentlig bærer en baby. Her har vi samlet noen gode eksperttips til hvordan det bør gjøres.

Det er mange ting nybakte foreldre tenker på og bekymrer seg for når det kommer til den lille babyen som har kommet til.

En av disse tingene er hvordan man best bærer babyen.

Kan oppleve ubehag

Konkrete råd

Slik bruker du bæretøy

Å bruke ulike former for bæretøy til babyen er en godt likt måte å bære babyen på, og i dag finnes det utallige alternativer til bæresjal og bæreseler.

Anker-Sletholt forklarer at det er viktig at bæretøyet sitter behagelig for den som bærer.

– Dette kan være individuelt, så det er lurt å prøve bæretøyet og gjerne få veiledning før man kjøper, sier hun.

Hun forteller at det er viktig at hovedvekten hviler på hoftene til den som bærer.

– Vi ser ofte at mange har den for lavt slik at det blir vanskelig å plassere baby riktig i tillegg til at det blir belastende for ryggen til den som bærer, forklarer hun og kommer med et tips:

– Toppen av babyens hode skal være i "kyssehøyde".

Bedre hodekontroll etter fire måneder

Men det er absolutt ikke slik at bæretøy er nødvendig for å bære babyen på en god måte. Det finnes også andre teknikker, ifølge nevrokiropraktoren.

– Man kan bære på armen i vuggestilling med babyens vekt godt fordelt, eller med babyens mage over underarmen, med vekten godt fordelt og med god støtte til rygg og nakke, forklarer hun.

Etter ca. fire måneder, når de fleste babyer har bedre hodekontroll, kan babyen også bæres sittende på hoften.

– Da kommer de naturlig i M-stillingen med bena, og ryggen kurvet. Husk at det fortsatt er viktig med god støtte til ryggen og at raske bevegelser hos den som bærer vil kunne være utfordrende for babyen, understreker Anker-Sletholt.

Link til artikkel

Tekst: Ingrid Krokvik Birkelid

1. Gi støtte

Pass på å gi god støtte av babyens rygg og nakke. De har lite muskelkontroll de første månedene og hodekontroll ser vi først etter rundt tre måneder.

2. Ben i "M-stilling"

Bena bør være i "M stilling", som vil si at hofter er rotert utover og knærne er høyere enn hoftene. Dette bidrar til god utvikling av hofteskålen hos babyen.

3. Innovervendt bæring

Innovervendt bæring anbefales for trygghet, blikkontakt og speiling med foreldre. Det er også fordelaktig for stimulering og aktivering av babyens kjernemuskulatur.

Et mykt bæresjal kan brukes for å etterligne måten vi naturlig bærer med armene og man kan til og med amme med babyen i bæresjalet.

Her er det imidlertid viktig å passe på at babyen har åpne luftveier.

4. C-kurve

Ved innovervendt bæring er det viktig å tenkte på at babyens rygg også skal ha en naturlig C-kurve.

Det kan være lurt å etterjustere stillingen til babyen etter at du har satt den i bæreselen ved å vippe bekkenet bakover slik at nedre del av ryggen krummes lett.

For det er faktisk noen konkrete råd man bør følge for at babyen skal ha det best mulig.

– Babyer bør bæres på en måte som gir god støtte til rygg og nakke.

Det sier Catherine Anker-Sletholt, nevrokiropraktor og daglig leder ved Bambus Familieklinikk, til Klikk.no.

Hun forklarer at babyen kan oppleve ubehag hvis den ikke bæres på en god måte.

NEVROKIROPRAKTOR: Catherine Anker-Sletholt. Foto: Terje Bjørnsen.

–Dersom kroppen ikke blir støttet godt opp ved bæring, kan babyen oppleve ubehag. Dette ubehaget kan uttrykkes som uro eller misnøye, sier hun.

Fysioterapeutens 5 råd til gravide

Wed, 11 Nov 2020 10:08:00 GMT

Unngå «vagging»! - En naturlig reaksjon på det endrede tyngdepunktet på grunn av den voksende magen er å legge vekten bakpå og gå med den klassiske «vaggende» gangen. Slipp løs hoftene og rull over føttene når du går. Et godt tips er å gå med litt mindre avstand mellom føttene, og kjenne etter at du bruker forfoten i frasparket

Hold deg i aktivitet - Fysisk aktivitet er viktig for gravide kvinner. Det som er viktig er at denne aktivitet er styrt etter kroppens signaler og hvilken fase av graviditeten du er i. Føles det ok kan du gjøre det! Husk samtidig at svangerskapet og den første tiden etterpå kan være en god anledning for å legge om treningen litt, gjerne med fokus på kroppsbevissthet og stabilitet i kjernemuskulatur.

Gode sko - Forsøk å unngå hardt underlag der du kan, og kjøp deg et par brodder i vinterhalvåret. Gå helst med sko som stabiliserer og demper godt, gjerne joggesko. Dette er noe jeg opplever at mange gravide har stor nytte av, de kjenner at de kan stå og gå lenger uten å få like vondt i bekkenet.

Sittestilling - Mange av de gravide som kommer til meg opplever det best å sitte litt høyt med hoftene i forhold til knærne. Du kan bruke en skråpute, bygge opp litt med en pute eller et pledd under bakre del av setet eller vinkle kontorstolen litt nedover foran. Jeg opplever også at mange merker stor bedring når de er mer bevisst på å ta hyppige små pauser og variere sittestillingen mer. “Den neste stillingen er den beste” sies det, og det er et godt poeng!

Finn gode hvilestillinger - Ligg på siden med en pute som støtter godt mellom knær og ankler. Dette er en avlastende stilling for rygg og bekken som kan gjøre at du sover bedre gjennom natten. Vi anbefaler bbhugme-puten , som vi også selger her på klinikken.

Noen ganger er det bare små justeringer i hverdagen som skal til. Her er fysioterapeut Stine Opstad Nilsen sine 5 råd for å forebygge bekkenplager for deg som er gravid.

Se meg, trygg meg!

Wed, 14 Oct 2020 18:57:00 GMT

«Mamma, legg vekk telefonen din, du er jo alltid på telefonen!» Nå fikk jeg altså høre det igjen, og må igjen konstatere at jeg må skjerpe meg! Men hvor vanskelig er det ikke da, når så stor del av livene våre befinner seg inne i denne lille boksen?

Datteren min er tenåring og talefør. Hva om hun var et lite barn uten mulighet til å påvirke situasjonen, hadde jeg da lagt vekk telefonen? Mye av mitt sosiale liv leves gjennom sosiale medier, men datteren min er selvfølgelig det viktigste i livet mitt! Ja det mener jeg, men er det det hun oppfatter?

At eldre barn kan være «vaktbikkjer» er til god hjelp, men som sagt hva med de yngste barna? Det sies at en god tilknytning mellom foreldre og barn forutsettes av en rekke kvaliteter. En av disse er sosial referering. Kort fortalt handler det om at du og babyen din har blikkontakt eller en felles oppmerksomhet rettet mot noe. Det du utstråler blir en bekreftelse for babyen din på hvordan ulike situasjoner bør oppfattes og reageres på hos den lille, der alt skal erfares for første gang. Her kommer et eksempel på sosial referering:

Lilly og pappa

Lilly 7 måneder er i bæresele hos pappa. Lilly trenger ikke å løfte hodet mye før hun møter pappas blikk. Lilly og pappa skal på besøk til nabogutten Leo, og i det de er innenfor porten kommer hunden deres Leroy byksende mot dem. Hverken bjeffing eller hunder er noe Lilly har erfaring med. Hunden er nå kommet helt bort til dem, og pappa ser at Lillys underleppe dirrer og at øynene hennes er fylt med tårer. Pappa er glad i ansiktet og snakker til Lilly med rolig stemme. Han stryker henne på ryggen i det han setter seg på huk for å hilse på Leroy. Lilly ser på pappa som smiler og koser med hunden. Pappa har nå overbevist Lilly om at dette er en trygg situasjon, og man kan ane en antydning til smil rundt munnen hennes.

I situasjoner som denne er det lille barnet helt avhengig av omsorgsperson som stressregulator for beroligelse. På den måten investerer vi i psykisk helse og livsmestring for barnet vårt. Sosial referering foregår hele livet. Så fort barnet kan bevege seg ved å krabbe eller gå, vil det selv oppsøke omsorgspersonen når noe oppleves som utrygt. Det er ikke de aller yngste i stand til, og derfor er de så avhengige av vårt blikk, vår stemme og vårt kroppsspråk.

Tenk på dette når du har babyen din i bæresele, bæresjal eller barnevogn. La babyen din kommunisere med deg. For babyen din er DU fortsatt hele verden!

Og så var det denne «smart» telefonen da, hva med å ha perioder med telefonfri i løpet av dagen? Det blir det masse sosial referering av, og så unngår vi kanskje at våre yngste har hatt flere timers skjermtid i løpet av sine første leveår enn det vi vil tillate dem når de er 12!

Skrevet av Wenche Libowitz, familie- og foreldreveileder

Babyens første treningsøkt -den viktige magetiden

Thu, 10 Sep 2020 14:04:00 GMT

Vi vet vel alle at det er lurt å trene. Magetid er på mange måter babyens første treningsøkt!

Når babyen får ligge på magen får de aktivert og trent muskulatur i skuldre, armer og nakke som de ikke får trent på samme måte når de ligger på ryggen. De begynner også å aktivere kjernemuskulaturen som er med på å stabilisere ryggen. Magetid legger til rette for å oppnå store øyeblikk som å holde hodet selv, rulle rundt, åle, krabbe og til slutt reise seg opp å gå på to ben. Det er jo tross alt det store målet det første leveåret, og et stolt øyeblikk for alle foreldre!

Magetid er viktig for den motoriske og kognitive utviklingen, og forskningen har vist at barn som får mye magetid når sine milepæler tidligere og oppnår bedre stabilitet og balanse i kroppen enn de som får lite magetid. Etter at det i 1992 ble startet en kampanje som oppfordret til at babyer skulle sove på ryggen, gikk magetiden markant ned. I en spørreundersøkelsen av barnefysioterapeuter gjort i 2008, kom det fram at barn etter denne kampanjen nådde sine motoriske og kognitive milepæler senere grunnet mindre tid i mageleie.

Magetid er ikke bare viktig for den motoriske utviklingen, men legger også til rette for læring senere i livet. Hvert utviklingstrinn og milepæl bygger på den forrige, så blir man forsinket med en milepæl, kan den neste også bli forsinket. Trening på magen gjør det mulig for babyen å styrke muskulaturen som er viktig for å nå det "ultimate målet" som er å komme seg opp og stå på to ben på en best mulig måte. Hopper man over et steg i utviklingen vil det bli vanskelig å oppnå optimal balanse og stabilitet av ryggsøylen, som blant annet er viktig for læring.

Fordeler med magetid

Trening på magen bidrar til utvikling av god nakkekontroll og grovmotorikk, det kan hjelpe for luft i magen og gjør at babyen kan trekke pusten dypere. Det kan også bidra til å motvirke skjevt eller flatt bakhode. Magetid trener muskelgrupper som ikke blir trent når vi ligger på ryggen, og det lar babyen observere omgivelsene fra et helt annet synspunkt. Det oppfordrer barnet til bevege seg og er viktig for utvikling av motoriske ferdigheter og av hjernen.

Magetid integrerer primitive reflekser

Primitive reflekser er de første automatiske bevegelsene en liten baby har. De lager sparkene i magen, hjelper til på vei ut av fødselskanalen og gjør at babyen slår ut med armene og trekker pusten for første gang. De primitive refleksene er viktige for overlevelse i de første månedene av livet, men skal integreres og erstattes av mer frivillig kontroll over muskulaturen. Et eksempel er griperefleksen som gjør at en liten baby griper om det som blir plassert i hånden. Dersom håndflaten blir stimulert, for eksempel når babyen ligger på magen, vil motorikken utvikle seg i retning av mer frivillig kontroll og etterhvert til et pinsettgrep. Magetid bidrar ikke bare til den motoriske utviklingen, den bidrar også til den kognitive utviklingen.

Kort oppsummert gjør den viktige magetiden at babyen utvikler god styrke og stabilitet, og de primitive refleksene erstattes av gode holdningsreflekser som gjør at vi i tur og orden når våre milepæler. Er det ikke fantastisk?

Manglende magetid

Barn som ikke tilbringer regelmessig tid på magen kan bli forsinket i sin motoriske utvikling og ha uintegrerte primitive reflekser, som kan gjøre at barnet ikke oppnår optimal kroppskontroll og balanse. Vedvarende primitive reflekser etter et års alder kan føre til utfordringer med læring, konsentrasjon, atferd, koordinasjon, emosjonell regulering, og generell velvære.

Hvordan trene magetid

Finn et egnet sted på gulvet og legg babyen på magen, på for eksempel en lekematte eller et annet rent underlag. Prøv å la babyen ligge på magen i 3-5 minutter, 2-3 ganger om dagen. Når babyen liker å ligge på magen, kan du trene oftere, eller ha lengre økter. Prøv å motivere og ”heie” på barnet. Det kan være anstrengende med denne treningen og dersom babyen blir veldig sliten eller misfornøyd er det lurt å avslutte økten og prøve igjen senere.

NB babyen skal ikke sove på magen.

Når bør vi trene magetid

The American Academy of Pediatrics anbefaler å starte magetid fra dagen babyen er født. Det er fint å trene på å ligge på magen når babyen er våken og opplagt, men det kan være lurt å vente 20-30 minutter etter et måltid for å minke sjansen for gulping. En lur måte å få til regelmessig magetid er å rulle babyen over på magen i forbindelse med bleieskift, for det blir det jo tross alt noen av i løpet av en dag ☺Noen dager er babyen mer eller mindre motivert, akkurat slik som at vi voksne ikke alltid er like motivert for en treningsøkt. Selv om det kan være slitsomt å trene vet vi at det er bra for oss, det samme gjelder magetid. Det kan komme litt an på dagsformen hvor mye man får gjort, og det er helt greit at det varierer fra dag til dag. Følg nøye med på babyen og hør på signalene han/hun sender.

Hvor mye?

Det er ingen klare retningslinjer for hvor mye magetid babyen skal ha, men anbefalingen fra Joyce Miller og AECC (Anglo- European Chiropractic College) er følgende.

1. uke: 5 min/dag

1. måneden: 10 min/dag

2. måneden: 20 min/dag

3. måneden: 30 min/dag

4. måneden: >80 min/dag

Hva om babyen ikke liker det?

Dette kommer litt an på barnets alder. Noen babyer liker godt å ligge på magen fra de er nyfødte, mens andre misliker det. Å ligge på magen er jo som nevnt en liten treningsøkt for babyen og det kan være slitsomt når man ikke er så sterk og har god kontroll over muskulaturen som stabiliserer hode og kropp. Du kan prøve å motivere babyen ved å legge deg på gulvet sammen med han/henne og ha god blikkontakt. Du kan også prøve å legge noen favorittleker i nærheten, eller bruke en babygym. Babyer liker å se sitt eget speilbilde, så et lekespeil kan være morsomt og motiverende. Babyen kan ligge på mors eller fars bryst slik at de får trent samtidig som det er veldig koselig og se/være nær mor eller far. Du kan også ha barnet liggende på fanget på magen mens du stryker på ryggen eller masserer føttene. Prøv å gjøre det hele til en lek og ha det gøy sammen.

Bedre sent enn aldri

Fortvil ikke om du ikke føler at du la til rette for nok magetid med babyen din. Kroppen og hjernen kan trenes hele livet, og mottoet vårt er bedre sent enn aldri!

Trenger du hjelp, eller er usikker på noe rundt magetid? Ta kontakt så hjelper våre erfarne terapeuter deg gjerne.

Skrevet av Catherine Anker-Sletholt

Babymassasje & musikk

Fri, 19 Jun 2020 13:10:00 GMT

Visste du at berøring og sang legger det første grunnlaget for sosial interaksjon og empati?

Endelig har mirakelet skjedd, fødselen er overstått og du sitter med et nytt lite liv i armene. Det er helt fantastisk. Tankene kan være mange om hvordan man best fyller foreldrerollen. For mange kommer det ganske naturlig og instinktivt å bli forelder. Instinkter så vel som forskning forteller oss om en rekke fordeler ved nærkontakt og god berøring av babyen. Intonasjon i stemmen er starten eller grunnlaget for språk.

Om vi tenker helt grunnleggende, hva er det den lille egentlig trenger for å føle trygghet og omsorg? For å kunne utvikle god sosial interaksjon og empati, må vi først føle oss trygge i vår egen kropp og i omgivelsene våre.

Kroppsspråk
Et nyfødt barn er helt avhengig av omsorgspersoner for overlevelse. Babyens strategi er jo selvfølgelig å være kjempesøt for å oppnå kontakt, samt bruke stemmen og kroppsspråket for å kommunisere sine behov. Dette vekker følelser av omsorg og beskyttertrangen i oss, og vi har lyst til å titte og å kose med den lille skatten hele tiden.

Gråt er babyens språk
Babyen sitt språk er gråt, og babyen bruker stemmen og gråten for å tiltrekke oppmerksomhet. På den måten blir omsorgspersoner oppmerksomme på at det er et behov som skal dekkes. Dess flinkere vi er til å respondere forutsigbart på gråten, dess tryggere blir barnet. Vi liker alle å vite hva som skal skje, vi er glad i våre rutiner, og det gjelder også for babyer og barn. Å lære seg å forstå, og tolke babyens signaler legger grunnlaget for en god tilknytning.

Berøring og utvikling
Huden er vårt største organ. Berøring sender mange signaler til hjernen, og bidrar til at hjernen utvikler og danner et slags «kart» over kroppen. Berøring og bevegelser bidrar til at områdene i hjernen som kontrollerer for eksempel armer og ben, vokser. Vi kan for eksempel se en aktiv griperefleks hos en nyfødt, hvor babyen automatisk griper rundt det som blir plassert i hånden. Ved at hånden konstant blir berørt og stimulert over de første månedene, ser vi at grepet blir mer åpent og spesifikt, og til slutt utvikler seg til et pinsettgrep.

Kjærlighetshormonet
God kjærlighetsfull berøring frigjør et hormon som heter oxytocin, som også er kjent som «kjærlighetshormonet» / «the love hormone». Vi føler oss vel når vi får en klem eller kos. Det er naturlig for de fleste å ha et ønske om å være nær babyen sin. (Vi er tross alt flokkdyr), og babyer liker å være nær sine omsorgspersoner.

Sang og stemmebruk
En nyfødt baby hører ikke hva vi sier, men hvordan vi sier det. Babyer er ofte tiltrukket av lyse stemmer, og måten vi intuitivt bruker stemmen på en syngende måte når vi snakker med dem. Intonasjon og sangen i stemmen legger grunnlaget for senere språkutvikling.

Mimikk og empati
Mimikken i ansiktet vårt som smil, glede, tretthet mm, hjelper babyen til å speile eller kopiere våre ansiktsuttrykk. Gjennom denne prosessen kjenner babyen på ulike følelser knyttet til om vi smiler eller lager en sur munn. For å tolke eller lese andres kroppsspråk, må vi gjenkjenne følelsene i oss selv først. God blikkontakt og ansiktsutrykk legger grunnlaget for empati.

Hvordan skaper vi en god tilknytning?
Ved å være tilstede, være oppmerksom, ha en interaksjon og forsøke å finne ut hva behovene er, er med på å skape den gode tilknytningen. Det handler ikke kun om å mate eller skifte bleie, det handler om den gode interaksjonen, og vissheten fra babyen om at du er den trygge havnen. En fødsel kan være en traumatisk opplevelse for en liten baby, så å få komme til en trygg og god armkrok er viktig. Tilstedeværelse, rolig pust, stemmebruk, øyekontakt og kjærlighetsfull berøring er nøkkelord.

Følg dine instinkter
Det å få barn er helt naturlig og for de fleste ganske instinktivt, og vi vet hva vi skal gjøre. Mange føler på en beskyttelsestrang, og at ingen andre kan passe så godt på babyen som det du kan. Bli trygg med babyen din. Husk at du er den beste omsorgspersonen for ditt barn , og du kjenner ditt barn aller best.

Dersom du har spørsmål, eller ønsker å lære mer?

Ta kontakt med Catherine Anker-Sletholt eller Wenche Ilar.

Skrevet av Catherine Anker-Sletholt

Nevrokiropraktor

Alt for ungen

Fri, 19 Jun 2020 13:08:00 GMT

Regnet øser ned utenfor et hektisk kjøkkenvindu, og babyen din gråter, nærmest vræler! Du får lagt den til brystet, og babyen spiser godt mens du tenker «jeg er temmelig tørst, jeg burde drukket litt jeg og» det er så fort gjort å glemme!

I dag er det 6 – ukers kontroll på helsestasjonen, og du tenker at dette blir spennende i det du trekker en litt for stram genser over en svett og sliten kropp. Starten ble ikke den du hadde drømt om, og skorpene på brystknoppene er der fortsatt til minne om smertefulle netter med en hylende sulten unge ved brystet.

Alt har gått seg litt til de siste ukene. Babyen virker mer tilfreds, har lengre soveøkter – den kjennes litt tyngre i armene. Du tar deg selv i å vugge frem og tilbake med kroppen, til tross for at babyen ligger i dyp søvn på fanget ditt. Har du utviklet en indre motor? Er «den indre motoren» blitt til en stressfaktor og et energisluk? Du var jo forberedt på at livet ville bli annerledes, men at det skulle bli så krevende – hvem kunne vel forberede seg på det? Det er som om kroppen din er i full beredskap 24/7!

Som førstegangsfødende var du jo innforstått med at det ville bli en stor omveltning å bli mamma, men du hadde da regnet med å i det minste få litt tid til deg selv. I dagene etter fødselen har det ikke vært rom for annet enn babyens behov, og egen nattesøvn er total mangelvare!

Men som sagt, den kaotiske starten virker litt fjernere, og den nye hverdagen kjennes litt mer overkommelig. Er det nå det er tiden for endelig å slippe skuldrene ned, kjenne pusten i magen og tenke «men hva med meg da»?

Du skal være mamma et helt liv. Lykken, gledene og utfordringene vil være der hver eneste dag. Hva med at du allerede nå finner plass til noe egentid, og kjenner litt mer på egne behov?

Babyen din ligger endelig i vognen sin, godt beskyttet for været der ute -

Husk å få på deg regnfrakken din da!

Hvorfor bør babyen ligge på magen

Wed, 19 Jun 2019 20:04:00 GMT

Vi vet vel alle at det er lurt å trene. Magetid er på mange måter babyens første treningsøkt!

Når babyen får ligge på magen, får de aktivert og trent muskulatur i skuldre, armer og nakke som de ikke får trent når de ligger på ryggen. De begynner også å aktivere kjernemuskulaturen som stabiliserer ryggen. Magetid legger til rette får å oppnå store øyeblikk som å holde hodet selv, rulle rundt, åle, krabbe og til slutt reise seg opp å gå på to ben. Det er jo tross alt det store målet det første leveåret, og et stolt øyeblikk for alle foreldre.

Fordeler med mageti

Trening på magen bidrar til utviklingen av nakke kontroll og grovmotorikk, det hjelper for luft i magen, og gjør at babyen kan trekke pusten dypere, det kan bidra til å motvirke skjevt eller flatt bakhodet. Magetid trener muskelgrupper som ikke blir trent når vi ligger på ryggen, og det lar babyen observere omgivelsene fra et annet synspunkt. Det oppfordrer barnet til bevege seg og er viktig for utvikling av motoriske ferdigheter og av hjernen.

Hvordan trene magetid

Finn et egnet sted på gulvet, og legg babyen på magen på for eksempel et leketeppe eller et rent underlag. Prøv å la babyen ligge på magen i 3–5 minutter, 2–3 ganger om dagen. Når babyen liker å ligge på magen, kan du trene oftere, eller ha lengre økter. Prøv å motivere barnet og «heie» på babyen. Det kan være anstrengende med denne treningen. Dersom babyen blir veldig sliten eller misfornøyd kan du avslutte økten. Så kan du prøve igjen senere. NB baby skal ikke sove på magen.

Når bør vi trene mageti

The American Academy of Pediatrics anbefaler å starte magetid fra dagen babyen er født. Det kan være fint å trene litt på magen når babyen er våken og opplagt. Om du ikke er veldig glad i gulp, kan det være lurt å vente 20-30 minutter etter et måltid, før dere gjør denne treningen. En mulighet er å rulle babyen over på magen i forbindelse med bleieskift, og det blir det jo tross alt noen av iløpet av en dag, så her kan man snike inn mye «gratis» trening. Noen dager er babyen mer motivert enn andre, akkurat slik som at vi ikke alltid er like motivert for å trene. Selv om det kan være slitsomt å trene vet vi at det er bra for oss, det samme gjelder magetid. Det kan komme litt an på dagsformen hvor mye man får gjort, og det er helt greit at det varierer fra dag til dag. Følg nøye med på babyen og hør på signalene han/hun sender.

Hva om babyen ikke liker de

Dette kommer litt an på barnets alder. Noen babyer synes det er helt fint å ligge på magen fra de en nyfødte, mens andre misliker det. Det er som sagt en liten treningsøkt, og det kan være slitsomt før man er sterk nok, og får god kontroll over muskulaturen som holder hodet og i armene som gjør at vi kan ligge i en slags planke. Du kan prøve å motivere babyen ved å legge deg på gulvet sammen med han/henne og ha god blikkontakt. Du kan prøve å legge noen favorittleker i nærheten, eller bruke en babygym. Babyer liker å se sitt eget speilbilde, så et lekespeil kan være morsomt og motiverende. Babyen kan ligge på mors eller fars bryst, da får de trent samtidig som det er veldig koselig og se/være nær mor eller far. Du kan også ha barnet liggende på fanget på magen mens du stryker på ryggen eller masserer føttene. Prøv å gjør det til en lek, og ha det gøy sammen.

Øvelse gjør mester

Som med de fleste nye ting, så gjør øvelse mester. Det kan være vanskelig og anstrengende i starten, men dess mer anledning babyen får til å ligge på magen, dess lettere går denne utviklingen. Magetid har mange fordeler og er viktig for den motoriske utviklingen. Når vi ligger på magen får vi trent muskelgrupper i arm og skuldre, og får kontroll over blant annet nakkemuskulatur. Videre vil magetid oppfordre babyen til å rulle rundt, og å utforske omgivelsene ved hjelp av åling, dette utvikler seg videre til krabbing, og til slutt oppnår vi det ultimate målet, nemlig å gå på to ben rundt 1 års alder.

Det er viktig å huske på at en baby skal sove på ryggen, og magetid skal gjøres i våken tilstand under oppsyn.

Trenger du hjelp, eller er usikker på noe rundt magetid? Ta kontakt så hjelper våre erfarne terapeuter deg gjerne.

Skrevet av Catherine Anker-Sletholt