Bevegelse og lek for bedre hjernehelse

Visste du at et nyfødt barn har ca 25% hjernekapasitet sammenlignet med en voksen hjerne? Kapasiteten utvikler seg raskt i barnets 2-3 første leveår, til å bli omtrent 90% sammenlignet med en voksen. Før trodde man at vi var født med det nervesystemet vi skulle leve med, men i de senere år har vi lært mer om det som kalles nevroplastisitet, som betyr at hjernen er formbar og kan endres og utvikles hele livet.  

Hjernen vår vokser når vi er i interaksjon med omgivelsene våre i form av berøring, bevegelse, smak, lyder, og lys. Alt vi opplever gjennom sansene våre hjelper oss å tolke det som skjer rundt oss. Informasjon fra muskulaturen vår er viktig for å vite hvor vi er og for å tolke det som skjer inne i kroppen. Muskulaturen vår får konstant tilbakemelding fra små reseptorer som hele tiden hjelper oss mot tyngdekraften. Disse signalene sendes i de raskeste nervebanene eller motorveiene vi har i nervesystemet, mest sannsynlig fordi de er så viktige. 

En oppskrift

Alle mennesker følger den samme oppskriften når det gjelder utvikling. Vi ser ganske like ut, og vi går gjennom de samme stegene til omtrent de samme tidspunktene. Milepæler beskriver omtrentlige tidspunkt i utviklingen når barn starter å rulle rundt, åle, krabbe, gå og snakke. De er nesten som et vindu inn i utviklingen og vi er opptatt av at barnet følger sin utvikling i riktig rekkefølge. For å nå målet om å komme oss opp på to ben, så skjer utviklingen i en gitt rekkefølge. Se for deg en “lynevolusjon” som starter fra å være som en fisk i magen, til en reptil som åler, krabbing som et pattedyr på alle fire før vi er oppe og står på to ben som er det ultimate målet. 

Utvikling og nye ferdigheter bygger på den foregående

Når grovmotorikk, balanse og ikke-verbal kommunikasjon er på plass, begynner vi å utvikle finmotorikken som vi trenger for språkutvikling og for å kunne bruke hendene mer spesifikt.  Et eksempel er når vi ser små babyer som griper med hele hånden. De første månedene er det en refleks og bevegelsen skjer automatisk. Når hånden blir brukt og stimulert en stund vil det naturlig utvikle seg en mer spesifikk kontroll som vi ser som et pinsettgrep og blyantgrep. 

Vi kan ikke hoppe over steg

Tenk at vi har bygget en avansert legobil der vi har fulgt oppskriften nøye. Uten at vi visste det var to sider i oppskriften limt sammen, og denne delen har ikke kommet med. Bilen er ferdig, den ser fin ut og den kan gjøre det meste, men det er noen funksjoner som ikke fungerer optimalt fordi vi ikke fikk med oss hele oppskriften. Informasjonen er der i instruksjonsboken så heldigvis kan vi gå tilbake til siden vi hoppet over og fullføre instruksen slik den var ment. På den måten kan vi få bilen til å gjøre alle de avanserte triksene den var ment å kunne gjøre. 

Et trinn i utviklingen bygger på det neste, og alle steg skjer i en bestemt rekkefølge. 

Stammen på illustrasjonen viser ulike motoriske ferdigheter som balanse, grovmotorikk og tolkning av sanseinntrykk. Avanserte funksjoner (i toppen av treet)  bygger på et solid fundament. Derfor er det slik at vi hos noen barn og voksne må gå tilbake til stammen og gjøre øvelser for å bedre fundamentet slik at funksjonene og ferdighetene som sitter høyere opp kan fungere mer optimalt.

Det er bedre å forebygge enn å reparere 

Opplever du at ditt barn er urolig, strever med konsentrasjonen, spise med bestikk eller har hoppet over for eksempel krabbing kan det være at de ikke har oppnådd god frivillig kontroll over sin muskulatur. I mange tilfeller kan det være at enkle øvelser kan hjelpe de med å komme videre i utviklingen.

God takt og rytme

Hjernen vår består av to hjernehalvdeler med ulike funksjoner og egenskaper. Høyre siden av kroppen aktiverer venstre hjernehalvdel, og venstresiden av kroppen aktiverer høyre hjernehalvdel. Det er viktig at de to hjernehalvdelene kommuniserer godt sammen slik som et dansende par, eller som musikere i et orkester som spiller i takt for å skape vakker musikk. Om de ikke er i takt, vil paret som danser tråkke hverandre på føttene og musikerne vil spille noe som høres mer bråkete ut enn vakkert. God takt og rytme er viktig for koordinasjon av kroppen og for læring og konsentrasjon. 

SÅ HVA GJØR VI?

Vi kan gjøre ulike observasjoner av muskulaturen og sjekke styrke i ulike muskelgrupper for å se hvor effektiv kommunikasjonen mellom hjernehalvdelene er. På denne måten kan vi trene og stimulere den siden av hjernen som trenger det for å skape balanse. 

Aktiv hjerne med aktiv kropp

Hjernens språk er bevegelse, og hjernen utvikler seg hele tiden ved hjelp av nettopp bevegelse og stimulering fra omgivelsene. Det er særlig viktig i våre første 6-7 leveårene. Områdene som vi kaller de prefrontale områdene er der de mest avanserte funksjonene våre sitter,  og disse vokser ut av den delen av hjernen som styrer vår motorikk. En god måte å utvikle hjernen på er derfor via bevegelse. Forskning har vist at vi lærer bedre når vi skriver for hånd, og at barn som har mer gym på skolen får det bedre til i klasserommet. 

“Learn to move, move to learn”

Det er flere ting vi kan følge med på hos barn i skolealder, og som kan indikere at det kan være en umodenhet i nervesystemet: 

• Konsentrasjonsvansker 

• Utfordringer med å sitte stille i klasserommet eller ved middagsbordet

• Har barnet forståelse for det som blir sagt, responderer barnet aldersadekvat?

• Hvordan uttrykker barnet sine behov?

• Strever barnet med blyantgrep eller korrekt bruk av bestikk?

• Har barnet god øyekontroll, eller er det utfordringer med tidlige lesespill eller aktiviteter relatert til synssansen (som for eksempel å gjenkjenne to like i memory)?

• Har barnet god kroppskontroll og balanse? 

• Kan barnet tolke andres kroppsspråk?

• Kan barnet koordinere kroppen sin ved for eksempel å ta imot en ball eller sykle?

• Har barnet utfordringer med å vente på tur eller kontrollere egne impulser/selvregulering?

Mine beste tips til foreldre: 

• Tren balanse med barna (strever vi med balanse blir det vanskelig å konsentrere seg om mer avanserte funksjoner eller oppgaver)

• Tren kjernemuskulatur (barn helt ned i 4 års alder kan trene kjernemuskulatur) 

• Ta en pustepause hvor dere øver på å puste helt ned i magen. (det vil hjelpe på oksygen rundt i kroppen, og kan roe ned et aktivt nervesystem). 

• Øv på å krysse midten av kroppen med for eksempel høyre arm mot venstre ben, og venstre arm mot høyre ben. 

• Spill et instrument eller øv på å følge en rytme eller takt

• Gjør det til en lek, og ha det gøy sammen! 

Skrevet av Catherine Anker-Sletholt, nevrokiropraktor på Bambus familieklinikk Bærum

Følg oss på instagram der vi legger ut ukentlige tips og små vink :)