Babymassasje & musikk

Endelig har mirakelet skjedd, fødselen er overstått og du sitter med et nytt lite liv i armene. Det er helt fantastisk. Tankene kan være mange om hvordan man best fyller foreldrerollen. For mange kommer det ganske naturlig og instinktivt å bli forelder. Instinkter så vel som forskning forteller oss om en rekke fordeler ved nærkontakt og god berøring av babyen. Intonasjon i stemmen er starten eller grunnlaget for språk.

Om vi tenker helt grunnleggende, hva er det den lille egentlig trenger for å føle trygghet og omsorg? For å kunne utvikle god sosial interaksjon og empati, må vi først føle oss trygge i vår egen kropp og i omgivelsene våre.

Kroppsspråk
Et nyfødt barn er helt avhengig av omsorgspersoner for overlevelse. Babyens strategi er jo selvfølgelig å være kjempesøt for å oppnå kontakt, samt bruke stemmen og kroppsspråket for å kommunisere sine behov. Dette vekker følelser av omsorg og beskyttertrangen i oss, og vi har lyst til å titte og å kose med den lille skatten hele tiden.

Gråt er babyens språk
Babyen sitt språk er gråt, og babyen bruker stemmen og gråten for å tiltrekke oppmerksomhet. På den måten blir omsorgspersoner oppmerksomme på at det er et behov som skal dekkes. Dess flinkere vi er til å respondere forutsigbart på gråten, dess tryggere blir barnet. Vi liker alle å vite hva som skal skje, vi er glad i våre rutiner, og det gjelder også for babyer og barn. Å lære seg å forstå, og tolke babyens signaler legger grunnlaget for en god tilknytning.

Berøring og utvikling
Huden er vårt største organ. Berøring sender mange signaler til hjernen, og bidrar til at hjernen utvikler og danner et slags «kart» over kroppen. Berøring og bevegelser bidrar til at områdene i hjernen som kontrollerer for eksempel armer og ben, vokser. Vi kan for eksempel se en aktiv griperefleks hos en nyfødt, hvor babyen automatisk griper rundt det som blir plassert i hånden. Ved at hånden konstant blir berørt og stimulert over de første månedene, ser vi at grepet blir mer åpent og spesifikt, og til slutt utvikler seg til et pinsettgrep.  

Kjærlighetshormonet
God kjærlighetsfull berøring frigjør et hormon som heter oxytocin, som også er kjent  som «kjærlighetshormonet» / «the love hormone». Vi føler oss vel når vi får en klem eller kos. Det er naturlig for de fleste å ha et ønske om å være nær babyen sin. (Vi er tross alt flokkdyr), og babyer liker å være nær sine omsorgspersoner.

Sang og stemmebruk
En nyfødt baby hører ikke hva vi sier, men hvordan vi sier det. Babyer er ofte tiltrukket av lyse stemmer, og måten vi intuitivt bruker stemmen på en syngende måte når vi snakker med dem. Intonasjon og sangen i stemmen legger grunnlaget for senere språkutvikling. 

Mimikk og empati
Mimikken i ansiktet vårt som smil, glede, tretthet mm, hjelper babyen til å speile eller kopiere våre ansiktsuttrykk. Gjennom denne prosessen kjenner babyen på ulike følelser knyttet til om vi smiler eller lager en sur munn. For å tolke eller lese andres kroppsspråk, må vi gjenkjenne følelsene i oss selv først. God blikkontakt og ansiktsutrykk legger grunnlaget for empati.

Hvordan skaper vi en god tilknytning?
Ved å være tilstede, være oppmerksom, ha en interaksjon og forsøke å finne ut hva behovene er, er med på å skape den gode tilknytningen. Det handler ikke kun om å mate eller skifte bleie, det handler om den gode interaksjonen, og vissheten fra babyen om at du er den trygge havnen. En fødsel kan være en traumatisk opplevelse for en liten baby, så å få komme til en trygg og god armkrok er viktig. Tilstedeværelse, rolig pust, stemmebruk, øyekontakt og kjærlighetsfull berøring er nøkkelord.

Følg dine instinkter
Det å få barn er helt naturlig og for de fleste ganske instinktivt, og vi vet hva vi skal gjøre. Mange føler på en beskyttelsestrang, og at ingen andre kan passe så godt på babyen som det du kan. Bli trygg med babyen din. Husk at du er den beste omsorgspersonen for ditt barn , og du kjenner ditt barn aller best.

Dersom du har spørsmål, eller ønsker å lære mer? 

Ta kontakt med Catherine Anker-Sletholt eller Wenche Ilar.

Skrevet av Catherine Anker-Sletholt

Nevrokiropraktor